Ved Troms landforsvars avdelinger ble det drevet øvelseskyting mot luftmål med 12,7 mm mitraljøser og 40 mm luftvernkanoner. Målflygingen ble fra sommeren 1960 utført av Fjellfly AS som holdt til i Skien, og Troms landforsvar fant ordningen svært kostbar.
Det var heller ikke alltid mulig å få slik målflyging til de tidene som passet for avdelingene. Den 5. oktober 1966 fremmet derfor Troms landforsvar ønske om bruk av Cessna O-1A ved Feltartilleribataljonen til slik målflyging. Det var kjent at fly CE-E forsøksvis hadde fatt montert nødvendig slepeutstyr, men at dette var demontert og lå lagret På Værnes.
Prøvene var blitt utført noe tidligere på året og utstyret virket tilfredsstillende, med unntak av bremsesystemet som måtte modifiseres noe. To av Feltartilleriets bataljoner skulle ha øvelser i bakke-til-luft skyting i november 1966 og tanken var nå å få to fly klare til disse øvelsene.
Den endelige installasjonen av målslepeutstyret ble godkjent den 10. september 1970. Utstyret besto av en kabeltrommel montert på gulvet i flyet. Selve kabelen gikk gjennom et 2,5 m langt ror ut på nedre høyre side av akterskroget og gjennom en ring på halehjulet.
Flyets baksete ble snudd 180°, og operatøren styrte kabelen med en hjulbrems. Bremsesystemet var opprinnelig tysk fra krigens dager. Etter avsluttet flyging måtte operatøren kutte kabelen slik at denne og selve målet (omtrent som en vindpølse) falt til bakken. Vekten av utstyret var ikke mer enn ca. 12 kg. Etter en del år ble utstyret tatt ut av bruk.
