Selv om Luftforsvaret hadde det tekniske ansvaret for Cessna-flyene, var de operativt helt underlagt Feltartilleriet. En FlyOP tropp besto av to fly. Troppen ble tildelt en Feltartilleribataljon (FAbn), de fleste for mobiliseringsforsvaret, men også en tropp ved den stående FAbn ved Brigaden i Nord-Norge (Brig N), på Setermoen, samt fra 1980 en tropp ved skyteskolen på Haslemoen.

Mobiliseringsoppsetning 

Flyene som var mobiliserings-oppsatt, ble i periodene mellom øvelsene lagret på Bardufoss og Værnes. Fra februar 1968 til utgangen av 1975 ble flyene i Sør-Norge lagret på Gardermoen, hvor det også var et minimum av vedlikeholdspersonale. Fra den 1. januar 1976 ble flyene på Gardermoen fordelt til Torp, Værnes og Bardufoss. En av maskinene på Torp ble i en periode utlånt til Sola flystasjon for kommunikasjons-flyging.

Større ettersyn ble vanligvis utført på Værnes. I Nord-Norge var det hele tiden Bardufoss flystasjon som var lagringssted, også her med teknisk personell for daglig vedlikehold.

Observasjon og mål-angivelse for Feltartilleriet var selvfølgelig flyenes hovedoppdrag, men etter hvert ble målmarkering for jagerbombere også en viktig oppgave, i tillegg til vanlig rekognosering og fotografering. Dessuten kunne flyene slippe ned forsyninger i beholdere som ble festet i braketter under vingene. Disse forsyningsbeholderne var utstyrt med en liten fallskjerm som tok av for støtet mot bakken. En annen type beholder inneholdt kabel for sambandstjenesten. Kabelen kunne da relativt enkelt legges ut fra O-A flyene, og ordningen sparte både tid og mannskaper. Brakettene kunne benyttes til mange typer last, inklusive raketter. Det ble imidlertid aldri montert bevæpning av noe slag på de norske flyene.

Det var i Nord-Norge Birddog-flyene virkelig fikk vist hva de var gode for. Cessna O-1A deltok i de aller fleste større øvelser, og da fra små feltstriper ute i selve øvelsesområdene. Under øvelse "Barfrost" i 1987, ble en del av E-6 ved Ose mellom Bjerkvik og Gratangen i Troms gjort om til landingsstripe for OP-troppen.

Cessna O-1A deltok for siste gang som OP-fly i Norge under repetisjonsøvelsen i tilknytning til den store NATO-øvelsen "Battle Griffin -91". Vernepliktige flygere opererte to Birddog’s under denne vinterøvelsen, og den 15. mars 1991 avsluttet de det hele med overflyging i lav høyde over bataljonen. De to flyene var egentlig allerede utrangert, men fikk aller nådigst være med under øvelsen. Den siste offisielle flyturen med Birddog ved Operasjonsskvadronen på Bardufoss, ble foretatt høsten 1990 av løytnant Arvid Josefsen.

I november 1988 disponerte Hæren til sammen 18 Cessna O-1A. I henhold til bestemmelse fra Hærstaben, skulle flyene fordeles på følgende måte:

AvdelingFlytropp i FeltartilleribataljonFlyenes serienummerLagringssted
pr. 1. november 1988
AR 1 MFA 2/Brig 5 51-12069 og 51-4898 Setermoen
AR 2 MFA 1 /Brig 6 5 1-7375 og 51-12415 Torp
  MFA 2/Brig S 51-5054 og 51-7359 FASO Haslemoen
AR 3 LFA 1/Brig 12 51-12199 og 51-4953 Værnes
  MFA 1/Brig 13 51-7424 og 51-12392 Værnes
AR 6 MFA 1 /Brig 15 51-5067 og 51-12585 Setermoen
  MFA 2/Brig 14 51-16968 og 51-12610 Setermoen 
  FLF (1/2 tropp) 50-1712 Bardufoss
Stående MFA/Brig N 51-14049 og 51-11937 Setermoen
  Reservefly 51-17479 Værnes

Denne fordelingen ga ni fly hver i henholdsvis Sør-Norge og Nord-Norge.

Bremseproblemer

Mot slutten av Birddog-flyenes tjenestetid oppsto det nye problemer. Myndighetene hadde innført totalforbud mot bruk av asbest i Norge. Flyenes bremseklosser inneholdt nettopp dette materialet, og det ble nødvendig å finne nye løsninger. Flere typer klosser ble utprøvd ved LFK på Kjeller, men ingen heldig løsning ble funnet i første omgang. De nye klossene tok svært ujevnt, og i august 1989 klaget Fly-OP troppen på Bardufoss sin nød til LFK. De hadde inntil da hatt fem tilfeller av bremsesvikt og det ble vurdert å nekte operasjoner med O-1A fra feltstriper.


Go to top
JSN Boot template designed by JoomlaShine.com