Brukervurdering: 5 / 5

Sjerne aktivSjerne aktivSjerne aktivSjerne aktivSjerne aktiv
 
 
Fremvisning av flyene på nært hold, denne gang til et invitert
publikum. Fotos: Jarle «Bird Dog» Mauritzen
Lars Garde og Kent Sviggum får en oriering om «Gina» Fiat G-91,
som er et av lagets tidligere fly. I luften: Italias største mygg
i stup mot uoppmerksomme norske targets.
Den skal tidlig krøkes, som en god krok skal bli. Denne unge damen
har skjønt tegningen, og er allerede godt i gang med chair-flyingen.
En skulle tro at en måtte ha to sesonger som taxisjåfør
i Roma i loggen for å kvalifisere som kandidat til Frecce Tricolori...
Aim high!
Nydelig formasjon av FT
Sara sjekker flygerutstyret til FT
Inne på basen var det godt skiltet

For mange ble Frecce Tricoloris (i det etterfølgende forkortet FT) lørdagsoppvisning under Bergen Air Show 2005 det store høydepunktet under flystevnet. Jeg må si det var en helt spesiell følelse å kunne gå ut på altanen utenfor tårnkabinen og overvære oppvisningen, og for min egen del var det mer enn selve oppvisningen som var årsaken til det. Jeg hadde nemlig vært svært deltakende i prosessen som førte frem til at FT kom til flystevnet. Så da skyene trakk seg tilbake og lot sol og blå himmel overta, samtidig som FT takset ut til rullebanen for avgang, følte jeg at mange måneders hard jobbing var i ferd med å bli rikelig belønnet.

Invitasjon til besøk

Representanter fra arrangementskomiteen for Bergen Air Show 2005 fikk under flystevnet en invitasjon til å besøke FT på sin hjemmebase Rivolto Air Force Base i Italia. I samarbeid med den Italienske ambassaden i Oslo fikk vi etter hvert tidfestet besøket til 10. april i år, altså dagen etter palmesøndag. Heldigvis hadde vi ikke lagt store planer for påskeutfart, så alt lå til rette for å kunne delta på turen.

Hovedformålet med turen

Den Italienske ambassaden bisto med håndtering av de praktiske detaljene rundt besøket, og med alle papirene i orden var vi klare for en Italia-tur som forhåpentligvis ville gi oss gode minner for resten av livet. Hovedformålet med turen var å se hvordan FT arbeider til daglig, samtidig som vi ville vise vår takknemlighet for at de stilte opp for Bergen Air Show. Foruten meg selv reiste Jarle Mauritzen og Lars Garde, begge sentrale i samarbeidet med FT før og under flystevnet.

Basens beliggenhet

Så hvordan komme seg til Rivolto Air Force Base? Dette er en militær flystasjon som ligger cirka 110 km nordøst for Venezia. Nærmeste småby er Codroipo, 4 km sørvest for basen, og Udine som er nærmeste større by, ligger 15 km mot nordøst. Lars og jeg valgte å fly på palmesøndag med Ryan Air til Bergamo, nordøst for Milano. Jarle hadde ankommet dagen før og stod klar med leiebilen da vi hadde landet. Tre timers motorveikjøring senere sjekket vi inn på hotellet i Codroipo.

Middag på FTs ”stamrestaurant”

Kort tid etter innsjekk ble vi møtt på hotellet av Marco Lant, en av pilotene i FT. Han tok oss med til FTs ”stamrestaurant” i nærområdet, et sted man ikke finner om man ikke er i besittelse av en god porsjon kunnskap om lokal geografi. Marco fortalte at det var på denne restauranten de pleide å holde teamets formelle og uformelle sammenkomster, og det var normalt dit de tok med seg gjester av forskjellig slag.

Thunderbirds kjørte seg vil

Blant annet inviterte de for en tid tilbake Thunderbirds med seg, men siden amerikanerne presterte å kjøre seg vill med leiebil i forsøket på å finne det tilsynelatende anonyme spisestedet, endte de med å ankomme akkurat i tide til desserten. Vi hadde heldigvis Marco som ”lead”, og vi kom dermed tidsnok til å få innta en utsøkt middag med seks retter, alle med opprinnelse i lokalområdet. Vi hadde mange spørsmål til Marco, og han fortalte blant annet en del om teamets piloter og utvelgelse av nye.

Pilotenes kallesignal og roller

FT har 11 piloter med personlige kallesignal Pony 0, Pony 1, Pony 2 osv. opp til Pony 10. De forskjellige pilotenes rolle i teamet er som følger:

Pony 0 Commander
Pony 1 Leader
Pony 2 1st left wingman
Pony 3 1st right wingman
Pony 4 2nd left wingman
Pony 5 2nd right wingman
Pony 6 1st slot
Pony 7 3rd left wingman
Pony 8 3rd right wingman
Pony 9 2nd slot
Pony 10 Solo

Commander Pony 0 flyr regelmessig sammen med teamet, men han flyr ikke oppvisning på flystevner. Da står han strategisk plassert på bakken med kontinuerlig radiosamband med pilotene for å overvåke og eventuelt korrigere under oppvisningen.

Leader Pony 1 er formasjonslederen som flyr fremst i formasjonen. Pony 6 flyr i midten og er leder for den bakerste halvdelen av formasjonen. Pony 10 er solopiloten. Han tar av sammen med formasjonen, men flyr mesteparten av oppvisningen med sitt eget soloprogram.

Bestemt side i formasjonen

En pilot i FT vil aldri bytte side i formasjonen. Hvis man for eksempel først har flydd en sesong på venstre side som Pony 7, så vil man aldri flyttes til en av høyreposisjonene Pony 3, 5 eller 8.

Utvelgelse av nye piloter

FT bytter ut 1 til 2 piloter hvert år. I utvelgelsen av nye piloter legges det stor vekt på evnen til å arbeide i team, og ikke bare på pilotegenskapene. De nye pilotene begynner sin trening på Rivolto i oktober, etter at den travle flystevnesesongen er over. Treningen starter med grunnleggende teknikker for formasjonsflyging med to fly, og så blir det en gradvis økning i antall fly etter hvert. I slutten av april skal de være klar til å delta i full formasjonsoppvisning, og flystevnesesongen begynner tidlig i mai.

Lengde på engasjement

Pilotene flyr normalt i FT i 3-4 år. De som blir lenger enn dette, vil være tiltenkt en rolle som enten Leader eller Solo. Den som er Leader vil normalt bli Commander etter 3 år.

FT betalte regningen

Etter en uforglemmelig kveld med god mat, drikke og mange gode historier var middagen over. For tydelig å vise at vi satte pris på invitasjonen var vi raskt ute for ta hånd om regningen. Vi fikk da klar beskjed om at dette allerede var ordnet av teamet, og at de spanderte på oss som deres gjester.

Problemer med å finne Rivolto Mandag morgen var vi tidlig oppe og meget spente på hva dagen ville bringe av opplevelser. Vi hadde avtalt å møte på Rivolto klokken 0900. Leiebilen hadde GPS navigasjon, og jeg tør påstå at vi var i besittelse av gjennomsnittlig stedsans. Likevel presterte vi å kjøre feil et par ganger før vi fant frem. Dette skyldtes vel en kombinasjon av tre ting; at vi ikke hadde noen korrekt adresse å putte inn i navigasjonssystemet, at de vi stoppet og spurte bare kunne si ”aeroporto” og peke til høyre eller venstre, og at flyplassen var mildt sagt anonym når det gjaldt skilting. Vi ankom likevel porten på flystasjonen i tide, og det første som møtte oss var strengt militært vakthold.

”Follow me”

Etter grundig sjekk av ID, innlevering av pass og bilens vognkort fikk vi slippe inn. Vel innenfor ble vi tatt i mot av PRansvarlig for FT Antonio Diana. Jeg hadde snakket med denne Diana på telefon før vi reiste nedover, og hans kombinasjon av hurtig tale og ”italienske engelsk” hadde gjort meg en smule usikker på hva vi kunne vente oss på Rivolto. Da vi nå var tatt ”inn i varmen”, var Dianas budskap enkelt og greit ”follow me”.

Turistomvisning?

Først ble vi tatt med til et lite område rett ved siden av rullebanen som åpenbart var beregnet på publikum. På dette området befant seg allerede en større folkeansamling, og følelsen av å være noen få i den store mengden, gjorde at vi ble litt bekymret for at vi tok del i en turistomvisning som ville ta slutt litt tidligere enn vi ønsket oss. Bekymringen skulle vise seg å være helt ubegrunnet. Vi fant for øvrig ut at en del av den øvrige gruppen var pensjonister som tilhørte en interesseorganisasjon for det Italienske luftforsvaret.

Kun to fly i første økt

Vi skjønte at vi skulle få være vitne til FTs første treningsflyging denne dagen. Det var spesielt å skulle få overvære FT i trening på deres egen hjemmebase. Været var ikke så altfor bra. Skydekkehøyden lå rundt 1500 fot over flyplassen. Kun to fly tok av i den første økten, og formålet var å sjekke værforholdene. De utførte kun noen begrensede manøvrer og et par overflyginger. Vi krysset fingrene for en bedring i været utover dagen.

Litt historie

Neste post på programmet tok oss over til skvadronsområdet. Der fikk vi først en gjennomgang av historien til FT. En kortversjon av denne er at ledelsen i det Italienske luftforsvaret i 1961 bestemte at det skulle etableres et permanent oppvisningsteam bestående av Italias beste og mest talentfulle piloter. Rivolto Air Force Base ble valgt som base for teamet, og i mars samme år ble 313th Aerobatic Training Squadron offisielt etablert og kalt ”Frecce Tricolori”. FT har altså hatt samme navn og base helt fra starten i 1961.

De forskjellige flytypene

Etter litt historie ble det omvisning på en del fly som stod utstilt på en stor flyoppstillingsplass, blant annet de flyene som FT har benyttet opp gjennom årene. Fra starten i 1961 til 1963 fløy de en Canadair F-86 E. Fra 1964 overtok Fiat G-91 P.A.N., og denne flytypen ble brukt helt frem til 1981. Fra 1982 og frem til i dag har FT benyttet Aermacchi MB339 P.A.N.

Teknisk gjennomgang

MB339-flyene var naturlig nok ikke oppstilt sammen med de historiske flyene, men befant seg på den operative delen av parkeringsområdet. Der kunne vi for øvrig se at de gjorde flyene klar for dagens andre treningsøkt. Vår vert fra kvelden før, Marco Lant, passerte forbi oss på vei til flyene. En MB339 ble tauet bort til der vi befant oss, og Diana ga oss en teknisk gjennomgang av flytypen.

Andre økt mer publikumsvennlig

Været hadde bedret seg litt, og skydekkehøyden var nå rundt 2500 fot. Fire fly takset ut og tok av. De fløy en del formasjonstrening med en rekke overflyginger og ”roll-manøvrer”. Denne andre treningsøkten ble atskillig mer publikumsvennlig enn den første.

Spesielt invitert

Så kom Diana bort til oss og sa at siden vi var spesielt invitert, så skulle vi ikke følge resten av gruppen hele tiden. En av pilotene fra FT tok oss med til skvadronsbygningen for en egen omvisning. Vi fikk hilse på resten av pilotene, og det ble et gjensyn med de fleste fra flystevnet i Bergen.

”Omvisning” i cockpit

Neste punkt i programmet var at Marco tok oss med bort i hovedhangaren der blant annet alt tyngre vedlikehold utføres. Her fikk også hver og en av oss komme opp i cockpit på en MB339 og fikk en grundig gjennomgang av instrumenteringen. Etter omvisningen ble vi tatt med opp til pilotenes oppholdsrom, hvor vi ble servert drikke og fikk se alle trofeene som oppvisningsteamet har samlet opp gjennom årene de har operert.

Besøk i kontrolltårnet?

Jeg spurte Marco om muligheten for å besøke kontrolltårnet. Tanken var at jeg skulle få med meg den lufttrafikktjenestemessige delen av apparatet rundt FT, for på den måten også å få en slik vinkling på denne artikkelen. Han sa at det ville la seg gjøre, men han anbefalte ikke å bruke tid på det. For det første var tårnet i seg selv ikke interessant å se, og for det andre var de flykontrollmessige utfordringene for tårnet på Rivolto av begrenset art. Det eneste som skjedde på rullebanen utenom FT sine operasjoner den dagen vi var der, var én landing med en C130 Hercules. Det ble altså ikke noe tårnbesøk.

Lunsj på messa

Pilotene fra FT skulle ha lunsj sammen med sine familier, og vi ble med resten av gruppen for å spise på messa inne på flystasjonen. Etter lunsj var det tradisjonell italiensk kaffe i kaffebaren. Der ble det også en formell overrekkelse av gaver fra interesseorganisasjonen til det Italienske luftforsvaret.

Formasjon på ni fly

Været hadde nå bedret seg en god del, og vi fikk høre at de planla en formasjon på ni fly for dagens tredje og siste treningsøkt. Vi forflyttet oss til publikumsområdet igjen, og det vi ble vitne til var like spektakulært som det de presterte i Bergen. Vi fikk også overvære denne siste oppvisningen sammen med FTs ”commander” Paolo Tarantino. Han hadde kontinuerlig radiosamband med pilotene under flygingen, og ga sine instrukser og korreksjoner fra bakken, akkurat som han gjør det under alle oppvisninger på flystevner. Dette gjorde oppvisningen spesiell i seg selv fordi to av manøvrene ble utført om igjen etter pålegg fra Tarantino.

Kake og kaffe

Etter oppvisningen dro vi igjen bort til deres skvadronshus, hvor vi ble invitert inn på kake og kaffe. Solopiloten Andrea Rossi hadde nemlig 35 års bursdag denne dagen. Marco beklaget at de dessverre hadde litt dårligere tid til oss enn forventet, siden ”support-flyet” deres hadde fått tekniske problemer. Dette skapte noen logistikkmessige utfordringer i forhold til deres planlagte reise til Napoli og den Italienske flyskolen neste dag.

Gaveoverrekkelse

Pilotene kom en etter en, og alle ble samlet for en formell overrekkelse av DVD-er, T-skjorter og andre effekter. Formasjonslederen Massimo Tammaro overra kte en signert kalender til Avinor, samt FT pins. Alle hos FT utrykte sin takknemlighet for at de fikk delta på Bergen Air Show 2005, og de ga utrykk for at dette var en av forrige sommers store høydepunkter. De berømmet flystevnet med en meget profesjonell organisasjon og gode speakere. De fikk den støtte de hadde behov for, og de følte seg meget velkommen på Flesland.

Fanklubb i Norge?

Presseoffiser Andrea Saia fortalte litt om deres kontaktnett rundt i Europa, og at de har mange fanklubber rundt om i verden. I Nord-Europa har de ingen slik klubb, og han mente det kunne være en god ide med vår kjennskap til FT å se på mulighetene for å starte en fanklubb i Skandinavia. Gjennom en slik klubb kan vi videreføre de bånd vi hittil har knyttet til teamet, og i fremtiden kan det arrangeres klubbturer der medlemmene kan komme til flystevner som FT sine gjester. Dette er en ide vi har tatt med oss hjem, og vi vil jobbe videre med den.

Tid for avskjed

Vi avsluttet en lang dag ved Rivolto Air Force Base med en siste prat med Marco Lant. Vi fikk stående invitasjon til å komme tilbake som gjester, enten til Rivolto eller til flystevner som de deltar på i Europa eller verden for øvrig.

Hjem til Norge

Etter å ha samlet våre ”personal belongings” forlot vi Rivolto for denne gang og satte kursen for Desenzano ved Gardasjøen som siste stopp på vår vei hjem til Norge. Vi la bak oss en uforglemmelig opplevelse i form av et besøk ”i hjemmet” til verdens største og kanskje beste militære oppvisningsteam. Det eneste som manglet var en baksetetur. Det får bli neste gang…….

Sakset fra Flynytt 3/2006

Go to top
JSN Boot template designed by JoomlaShine.com