Det ble ”hele turistpakka” med utdeling av blomster og kvister til oss besøkende som vi kunne fore elgene med, og elgene røsket og dro i dette for å få det i seg. Ungene syns det var kjempespennende, det var altså ikke bare oss der, det var både tyskere, italienere, og selvfølgelig masse svensker, som hadde funnet frem dit ”och ett gjeng flygare från Nårje” som guiden sa.

I år som i fjor var jeg så heldig og få sitte på til den lille fjellbygden Hedlanda i forbindelse med flystevnet 2004, (HP har en fin beskrivelse av beliggenheten i en annen artikkel) Denne gang satt jeg på i Cub med Hans Petter, han kunne fly han og gett… Jarle hadde med Lars fra Vestby i Birddog-en. 

Første etappe gikk til Elverum, for etterfylling av fuel til Cuben. Har aldri vært der før, det var et stort og fint område som hadde mange aktiviteter. HP fortalte om VM i seilflyging som forgikk der tidligere i sommer. Så tok vi av for strekket mot Hedlanda, litt lave skyer over fjellene i Sverige, men vi fant noen ”huller” og ”skvatt” igjennom og over.

Vel, vi kom oss greit frem og fikk i oss litt mat og tok det med ro første kvelden. Dagen etter fredag var det planlagt en tur til Orrviken, med innlagt besøk på en gård som hadde en masse elger og som het: Moose Garden!!!?? Elghagen?? Lurte litt på det der… Se på elger?? Kunne det være noe gøy da?? Det var faktisk ganske gøy og jeg lærte og så mer elger enn jeg noensinne har gjort. 

Etter landing på Orrviken, så ble vi godt mottatt av Håkan og Ørjan på flyplassen. Flyplassen heter forresten Orrlanda og det er en nydelig liten plass syd for Østersund. Ja Hans Petter og Jarle kjenner Håkan og Ørjan fra tidligere flystevner på plassen og de yter en utrolig service for oss. Håkan og Ørjan kjørte oss bort til Moose Garden, og bød på litt mat og drikke på en liten cafe i en ombygd låve.

Kl 13,00 kom guiden, bonden selv??, en skjeggete kar m/shorts og pratet en masse om elger, hvordan det hele begynte osv, osv. Guiden kjente igjen Hans Petter og Jarle fra flydagen på Orrviken og med glimt i øyet så nevnte han en flytur han hadde sammen med Hans Petter fra siste flygdag på Orrviken.

Han hadde også med seg et lite brett med to små glass med det som viste seg og være - elgmelk, en tykk fet og visstnok næringsrik drikk (for små elger) og skulle være bra for potensen (for store mennesker?). Han nevnte at det var noen ”flyger ess” fra Norge, han hadde tilegnet ett glass med elgmelk for disse og et for resten av forsamlingen. Det var mange som ville smake, også undertegnede, og det smakte -hmm, ikke ille, faktisk litt godt…med en anelse kokos smak!!?

Jarle tok ikke noe, ikke engang for potensen, men han har vel ikke behov for slikt vil jeg tro….. For egen del merket jeg ikke noe, men Lars syns han merket noe, - dagen etter - (da han satt ved siden av ei dame under fest middagen) men så slikket han også glasset etter at vi andre hadde gått. Vi så deg nok Lars.!!

Vel, så var det og ta en tur bort til elgene, først så vi et par små kalver som ble lokket frem med noen store 3 liters melkeflasker m/smokk som ble tømt på like mange minutter. 

Etter hvert ruslet vi bort til de virkelig store elgene, noen med og noen uten horn, eller gevir som det kanskje heter.

De var faktisk helt tamme og lot seg stryke og klappe på av oss. Da jeg kjørte fingrene inn i den grove pelsen, ble jeg faktisk våt. Det var et slags fett som den utsondret fra kroppen for å holde fluer og andre insekter borte. Det var helt blankt og luktet absolutt ikke i det hele tatt.!!

Så var det ”hele turistpakka” med utdeling av blomster og kvister til oss besøkende som vi kunne fore elgene med, og elgene røsket og dro i dette for å få det i seg. Ungene syns det var kjempespennende, det var altså ikke bare oss der, det var både tyskere, italienere, og selvfølgelig masse svensker, som hadde funnet frem dit ”och ett gjeng flygare från Nårje” som guiden sa.

Og når elger spiser kommer det jo naturlig nok noe ut i andre enden, det ar stort sett ”sagflis”eller en slags cellulose og det ble også utnyttet til turistformål. Det ble bl.a. laget diverse papir i A4 format som faktisk kunne brukes, fargen på papiret var helt ”naturlig” ikke noe bleket der nei. Vel, etter et par timer i selskap med skogens konge her i Norden, var det tid for å fly hjemover, det vil si tilbake til Hedlanda i Vemdalen.

På veien tilbake stoppet vi i Svenstavik for en kopp kaffe. På flyplassen i Svenstavik har de go-kart bane. Mens vi satt og drakk kaffe, så kom utfordringene om hvem av oss som var raskest. Etter mye om og men så mannet Lars, Jarle og undertegnede seg opp til et race med gokart kjøring. Jarle gikk av med seieren, jeg på andre og Lars kom da sist i mål...

Nok en gang takk for en fin tur gutter, Erik Dreyer.

Go to top
JSN Boot template designed by JoomlaShine.com